Vi legger særskilt vekt på at beboere opparbeider og får oppleve best mulig livskvalitet ut fra sine premisser. Hva som er god livskvalitet for den enkelte kan variere, men det er viktig at den enkelte beboer får mulighet til å reflektere over hva som betyr noe, og er viktig for dem.  Delaktighet og medvirkning i egen hverdag er avgjørende for å oppnå best mulig livskvalitet.  Vi tilbyr i dag bo- og omsorgstjenester til et bredt spekter av mennesker, Vi har i dag brukere med ulik religion og livssyn, og det er enormt viktig å forstå og vise respekt for ulikhet. 

 

Huser Gård bygger sin kompetanse på teoretiske perspektiver som anses som førende og anerkjente innen fagmiljøet. Vår faglige plattform og fundament gjenspeiler det miljøterapeutiske arbeidet vårt.  Nedenfor går vi nærmere inn på noen teorier og perspektiver som vi vektlegger sterkt. I vår Kvalitetsperm har vi en mer utdypende redegjørelse av vår fagideologi og metoder.

​

Systemteori

Vi bruker systemteori som teoretisk grunnlag. Systemteori er en teori basert på forståelsen av systemet, og fokuserer på strukturen i systemet og dens funksjon. Systemteori er en sirkulær forståelse hvor dynamikk og samspillmønstre blir fokus for oppmerksomheten.

 

Kommunikasjonen mellom mennesker viser forholdet mellom de som kommuniserer. Mennesket påvirker og blir påvirket av språk og mening. Endring hos et individ i et system, vil automatisk føre til endring i systemet, og dermed hos de andre individene i det samme systemet. Atferden endrer seg. Våre beskrivelser av virkeligheten påvirker hvordan vi forholder oss til den. Dialogen og endring av forståelse blir sentralt. Gjennom dialog kan det skje endring av eller forståelse av egen historie og en realitetsorientering. Dette kan igjen åpne for utvikling. Videre er man opptatt av hvordan problemet kan løses. Fokus rettes mot her og nå perspektiv, og ikke mot fortiden. Gjennom nye erfaringer og relasjoner kan historien endres i en positiv retning. Ved å løse et problem betyr at man snakker og forstår annerledes og gir fenomener ny mening. Forandringer skapes gjennom at samhandlingsmønstre endres når individet får ny forståelse. Ved å endre omgivelsene endrer man seg selv. 

 

Vi ønsker å ta brukerens perspektiv og fremhever det sunne og friske, og utnytte den enkeltes ressurser og muligheter. Videre tenker vi at ingen kjenner problemene så godt som de som eier det. Man er ikke opptatt av å fremme hva som er bra for den andre.

 

Dialektisk relasjonsteori

I forhold til utvikling av relasjoner og selvrefleksjon bekjenner vi oss til Løvlie/ Schibbye og den dialektiske relasjonsteorien. Dialektisk relasjonsteori bygger på det doble relasjonsprinsippet. Det betyr at en alltid i en relasjon må forholde seg til seg selv, samtidig som en forholder seg til de andre og omgivelsene. Det en gjør mot seg selv, avspeiler alltid hvilken væremåte en velger ovenfor andre. Måten jeg handler på, forteller måten jeg tenker. Anerkjennelse er både holdning og væremåte. Viktige innfallsvinkler til anerkjennelse å se igjen, gjenkjenne, befeste og styrke. Dette gjenspeiler et jeg-du forhold som bringer noe fram i den andre. Det å være til stede og nærværende i møte med andre, innebærer å være til stede i seg selv. En relasjon preget av gjensidig anerkjennelse, kan åpne opp for å oppleve individualitet, og samtidig føle tilknytning og trygghet. Gjennom å bli møtt med anerkjennelse, blir selvrefleksjon og avgrensning mulig.  Selvrefleksjon innebærer en helhetlig opplevelse av seg selv, og bidrar til selvstendighet som er viktig for ungdommens utvikling.

 

Partene skaper hverandres forutsetninger i samspill. Relasjoner er preget av gjensidighet og gjensidig anerkjennelse i relasjonen, og er viktig for selvfølelsen. Verdsetting av ungdommen stimulerer til økt refleksjon og økt selvaktelse, det vil si følelse av å ha verdi for andre og en selv. Anerkjennelse innebærer å bli lyttet til. I denne lyttende åpenheten får klienten mulighet til å utforske seg selv. Dermed styrkes selvrefleksjonen og avgrensningen. Forståelse er også viktig i anerkjennelse, ved å dele ungdommens opplevelse signaliserer man at det er forståelig. Delingen styrker relasjonen. Relasjonen forutsetter likeverd mellom partene. Individets rett til egne opplevelser er sentral, og å ta den andres synspunkter er grunnleggende i utøvelsen av anerkjennelse. I relasjonene må man kontinuerlig jobbe med hvor følelser og opplevelser hører hjemme.

 

Anerkjennelse innebærer også aksept og toleranse. Ved å akseptere brukerens rett til sin følelse, tåle følelse og la den være. Det at man opplever at man eier og har rett til egne opplevelse, gjør at man derfor kan forandre eller gi avkall på denne. Ved å gi bekreftelse gir man plass og gyldighet. Når opplevelsen fanges opp utenfor i en annen person, får man et «utenfrasyn» på eget selv. Når man viser undring og forståelse vil bruker bli stimulert til utvikling av selvavgrensning og selvrefleksivitet. Dialogen skaper rom, og opplevelsesfeltet blir utvidet ved at man kan ta forskjellige perspektiver. Det er plass for to opplevelsesverdener så vel som felles opplevelse.

 

Sosial nettverksteori

Nettverket som omgir oss påvirker kontinuerlig. Vi tror på viktigheten av å trekke familie og øvrige nettverk inn i arbeidet med brukeren, og å samarbeide med brukerens nettverk i den grad det er mulig er viktig. Foreldre/foresatte har gjerne best kjennskap til bruker, og vi ønsker å bruke dem som en ressurs. I samarbeidet vil vi jobbe for å skape åpenhet og gode samarbeidsrelasjoner. Familiearbeidet kan foregå på ulike nivåer og i ulike former i forhold til møtevirksomhet, telefonkontakt og samvær. Videre ønsker vi å være imøtekommende ovenfor familie og det øvrige nettverket ved å tilby oss å tilrettelegge for ulike aktiviteter når samvær foregår på gården, og finne arenaer og aktiviteter hvor familien kan få positive samspillopplevelser.

 

 

Målrettet miljøterapi

Vi arbeider målrettet i et miljøterapeutisk perspektiv. Vi vil definere miljøterapi som:” en systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøets psykologiske, sosiale og materielle/fysiske betingelser i forhold til individets og gruppens situasjon og behov. Hensikten med dette er å fremme deres muligheter til læring, mestring og personlig ansvar” (Fra avvik til ansvar, Larsen og Selnes, 1983).  Det vil si at vi ønsker å legge vekt på den enkeltes individuelle behov, situasjon og muligheter for læring.

 

En sentral oppgave i miljøterapi blir å klargjøre den enkeltes situasjon, og planlegge miljøtiltakene rundt den enkelte. Videre ønsker vi at personen selv er med på å definere hva som er den enkeltes behov og ressurser. Tiltak evalueres og endres etter behov. Gjennom gårdsdriften ønsker vi å fremme hensiktsmessig atferd gjennom læring.

 

Moderne miljøterapi muliggjør å legge til rette for den enkelte bruker. Miljøterapi har mye av sin inspirasjon fra systemteoretisk og psykodynamisk tenkning. Systemteoretisk tenkning retter søkelyset mot relasjoner og kommunikasjonsmønstre, og psykodynamisk tenkning vektlegger betydningen av tillit, trygghet og tilknytning.

 

Miljøterapi skal bidra til både menneskelig, fysisk og psykisk vekst. Miljøterapien skal være rettet mot å styrke sosiale ferdigheter og redusere psykiske problemer. Styrke/kognitive ferdigheter, lære seg problemløsningsstrategier, styrke impulskontroll i forhold til stressituasjoner, utvikle empati, ha trivsel og motivasjon, utvikle sosialt nettverk, ha gode rollemodeller, trygg og god hjemmesituasjon er viktig for å bidra til å styrke brukers ferdigheter til å mestre indre og ytre utfordringer. 

 

Traumebevisst omsorg

Traumebevisst omsorg tar utgangspunkt i hvordan krenkelser og psykologiske traumer påvirker barns utvikling og fungering. Avhengig av type, alvorlighetsgrad, varighet og tidspunkt, vil slike utviklingstraumer påvirke alle forhold ved et barns utvikling; biologisk, emosjonelt, kognitivt og sosialt (artikkel av Tone Weire Jørgensen og Heine Steinkopf, RVTS-sør).

 

Det er tre hovedprinsipper innen traumebevisst omsorg er trygghet, relasjon og følelsesregulering. Trygghet gjelder ikke den objektive trygghet, men opplevelsen av å være trygg. Det innebærer blant annet at man ikke blir utsatt for minner fra det som har vært utrygt tidligere, men få hjelp til å bli trygg til å mestre følelsene.  

Opplevelsen av trygghet henger nøye sammen med relasjon, hvor også tilknytning er et sentralt begrep. Traumeutsatte barn har ofte lært å forbinde voksne med vonde følelser. Dette fører ofte til at de møter voksne med mistenksomhet, unnvikelse eller uvennlighet. I møte med traumatiserte barn, med ofte svært krevende atferd, er dette ofte en stor utfordring. 

Omsorgspersoner rundt barnet må opptre respektfullt, være anerkjennende og sensitive i forhold til barnet, og være oppmerksomme og reflekterende i forhold til egne reaksjoner. Små barn har i utgangspunktet ikke mulighet til å regulere sine følelser; affektregulering er en lært, ikke medfødt evne. Dette skjer i vanlige familier ved at omsorgspersonene opptrer trøstende og beroligende, med stemmeleie, kroppsholdning og berøring.  Det er solid dokumentasjon om at følelsesregulering er det mest sentrale hjelpebegrepet for å nå fram til krenkende barn og unge. Disse følelsene skal barnet få hjelp til å redusere eller regulere.

Økt forståelse innen traumekunnskap har medført sterkere fokus og bevissthet rundt menneskers reaksjoner i ulike situasjoner, og hvordan vi voksne som omsorgspersoner på best mulig måte kan hjelpe, støtte og veilede den enkelte ungdom.  Hvordan ungdom er best mottakelige for læring og hjelp avhenger i stor grad av om de er innenfor sitt toleransevindu. 

 

Anerkjennende intervju (AI)

Målet med AI er å skape systematisk læring og bidra til å oppnå sine drømmer som for eksempel utdanning, arbeidsliv og bolig.  Vi mener ved å finne personens interesser og sterke sider og bruke disse for å oppnå mestring også på andre områder, vil føre til utvikling, læring og vekst.

 

Ved å benytte seg av positiv psykologi, settes styrkperspektivet i fokus og gjør oss i stand til å arbeide med utvikling av ungdommen i sin helhet.  Beboer skal sammen med oss gjennom styrkbasert metode få mulighet til å anerkjenne og undersøke sine drømmer og fremtidshåp.

 

Denne metoden skaper mer vitalitet, energi og gode resultater. Det vises også at disse samtalene og dens metode, utvikler en offensiv plan der man har minst interesse av å motarbeide den. Ved felles fokus rundt positiv psykologi og ønske om å finne ungdommens styrker, skapes mestring og indre motivasjon.  Man får evnen til å tenke offensivt, knytte relasjoner og være produktive (Barbara Fredrickson).

 

Mentaliseringsbasert tilnærming

Mentalisering innebærerer en bevissthet om både egne og andres mentale tilstander. Mentalisering handler om å se seg selv utenfra, og andre innenfra. Man må forstå egne tanker, følelser og handlinger og se hvordan disse virker på andre for å kunne tolke andres mentale tilstand.

 

Det er viktig for alle voksne rundt barnet, å ha en felles forståelse for hvordan barnet har det mentalt. Det er derfor utviklet et verktøy, som kan hjelpe personalet å snakke samme språk, og å forstå barna likt. Ved at personalet får veiledning slik at de kan etablere en felles forståelse av barnet og et felles begrepsapparat, gis det større mulighet til at personalet tolker barnets atferd tilnærmet likt. Det er de voksnes reaksjoner på barnet gjennom mentaliseringsbasert praksis som gjør at barnet får større og bedre kunnskap om sine egne handlinger og følelser.

 

Personalet har et språk og en praksis for å forsøke å sette seg inn i hvordan barnet tenker (kognitiv inntoning), de forsøker å fange det emosjonelle i et budskap (affektinntoning) og er oppmerksom på stemningen og på hva som foregår i en situasjon (situasjonsinntoning). Et slikt fokus legger til rette for å forstå årsaker og dynamikker i barnets handlinger heller enn å reagere på det som reelt skjer. Evnen til nyanserte, avanserte og realistiske tolkninger av sosialt samspill er en forutsetning for hvordan de voksne skal møte barnet.

 

Mentaliseringsbasert tilnærming fokuserer personalets evne til å møte barnet på en varm og sensitiv måte, bekrefte barnets atferd og følelser, gi beskyttelse og støtte, samt inngå i gjensidig fleksibelt samspill. Mentalisering er en konkretisert og operasjonalisert praksis for personalet som ligger til grunn for arbeidet med barnet og arbeid med samspillet i avdelingen for øvrig. Fokus i mentaliseringsbasert veiledning er å nyansere oppfatninger av egne og andres tanker og emosjoner, både innholdet i dem, hvordan de kommuniseres, og hva som er hensiktsmessige måter å møte dem på. Man arbeider med misforståelser og feiltolkninger av tanker og emosjoner, og konsekvensene av å oppfatte dem feil. Den røde tråden i arbeidet er å jobbe frem empati for andre.

 

Gården som en miljøterapeutisk arena

Gårdsdriften er allsidig med hester og annen husdyrproduksjon vedhogst i skogen etc. Slik spenner innholdet i tilbudene vidt – fra ridning stell og tilsyn med dyr, til arbeid på åker, i hage og i skog, bruk og vedlikehold av maskiner, produksjon av ved, og landskapspleie, matlaging, håndverk og friluftsliv. Utover tradisjonell gårdsdrift er gården også et utgangspunkt for annen næringsvirksomhet som for eksempel gårdsbarnehage. Det er gårdens ressurser, som bygninger, dyr, natur og mennesker, som danner rammene for tilbudet, hvor aktiviteten tilpasses den enkelte brukers behov, ønsker og funksjonsevne.

 

Dette mangfoldet kan gi allsidig og praktisk arbeidstrening i et alternativt miljø. Brukerne er tett på ordinær virksomhet. Oppgavene oppleves som meningsfylte, hvor den enkeltes innsats spiller en rolle, samtidig er oppgavene godt egnet for fleksibel og individuell tilpasning. Bruker får også mulighet til å se direkte resultat av arbeidet de har lagt ned.

Gjennom arbeid og livet på gården kan være et godt sted for den enkelte å utvikle sitt talent.

 

Vi baserer vår faglige tilnærming på målrettet miljøterapi, hvor vi ønsker vi å vektlegge den enkeltes behov. Våre ansatte ønsker å fremstå som holdningsbærende, forutsigbare, strukturerte, tydelige, trygge, reflekterte og omsorgsfulle, der man fokuserer på ressurser, problemløsning, mestring og positive samspillerfaringer. Vi vektlegger en kontinuerlig dialog både mellom de ansatte om verdier og holdninger, og mellom de ansatte og brukeren. 

 

Gården skal være et godt utgangspunkt som læringsarena og pedagogisk virkemiddel og gir gode muligheter for individuell tilpasning for aktiviteter, arbeidspraksis og skole. Det er viktig at brukerne har et aktivitetstilbud bestående av skole eller arbeid. På gården legger vi til rette for skoleoppfølging- eller arbeid på gården. Gårdsdriften gir mange muligheter for skolearbeid, for eksempel er det mye matematikk i forbindelse med konstruksjoner. Man kan enten ha gårdsdriften som sitt aktivitets-/dagtilbud, eller man har jobb og skole utenfor gården, og deltar med gårdsdriften på fritiden. Vi tilbyr også (godkjente) lærlingeplasser til brukerne i forhold videregående utdannelse innen Hestefaget og Barne- og Ungdomsarbeiderfaget. Veiledning og opplæring i forhold til skole og/eller praksis tilrettelegges ut fra den enkeltes forutsetninger og ønsker.  Overordnet mål er især opplevelse av mestring og tro på egne evner, og det er derfor viktig at det er realistisk og overkommelige mål som blir satt.

 

Brukerne tar del i gårdens virksomhet på en naturlig måte. Opplæring blir gitt innenfor alle områder gitt ut fra forutsetningene til den enkelte, og aktivitetene blir så godt som mulig tilpasset ut fra det enkelte individ, ut i fra talent og interesse. På gården er det mange muligheter for å finne interesse og talent. Det settes sterkt fokus på ressurssiden, som mobiliseres gjennom aktiviteter og samspill. Flere av aktivitetene gir meget god arbeidstrening, og er også med på å

 

Forskningsrapporten ”Du må så før du høster”, fra psykiatriprosjektet Vilje Viser Vei utarbeidet av Norsk senter for bygdeforskning og Det Kgl. Selskap Meistad/Nyland 2005 uttaler: Gården skiller seg fra ordinær arbeidsstruktur ved at hjem, fritid og næringsvirksomheten er samme sted, noe som gir litt andre drivkrefter og en annen tilknytning til arbeidsplassen (Nitsch 1990). Gårdbruker tar ansvar for smått og stort, både det som knytter seg til produksjonsresultatet direkte og det som sørger for trivsel og delaktighet i ”hus og hjem”. Erfaring fra gård har overføringsverdi til arbeidslivet og utgjør samtidig en noe mer personlig tilknytning enn ved ordinær produksjonsbedrifter. Gårdbrukers engasjement gir også litt andre referanser for brukerne i forhold til motivasjon og ansvarstagning.

 

Gårdsdriften gir valg-, avveksling- og utviklingsmuligheter. Her ligger også mulighet for å variere med ”dagsform” uten å falle ut av arbeidsfellesskapet. Arbeidsoppgavene på gården har en karakter som lett kan møte behovet for å justere arbeidet eller arbeidstiden en periode hvis arbeidstakeren har varierende psykisk helse. For personer med sosial angst kan det være gunstig med små forhold og tett individuell oppfølging. Forskningsrapporten ”Du må så før du høster” uttaler videre at mange små arbeidsoppdrag hvor en ser en ende på oppdraget, er positivt for mestringsopplevelsen. Arbeidsmotivasjon og utholdenheten blir bedre, og det å oppleve mestring i det små og verdi i hverdagen er grunnleggende for økt selvtillit og evnen til å tenke jobb/deltakelse i samfunnet.

 

Ved å bo og jobbe på en av våre gårder kommer aktørene tett innpå hverandre. Nærhet er en viktig kvalitet ved tiltak på gårdsbruk. Nærhet, i kombinasjon med felles arbeidsoppgaver, kan bidra til at væremåten til den psykisk syke relateres til sosiale normer, ikke primært til sykdomsbilder (Sætersdal 1998). Det blir fokus på det friske, og det kan virke avstigmatiserende i forhold til å oppleve seg som bærer av medisinske diagnoser (forskningsrapporten ”Du må så før du høster”).

 

Et godt miljøarbeid for oss innebærer tilrettelagt og systematisk tilnærming til brukerne, og som gir rom og mulighet for utvikling. Personalet skal tilrettelegge for den enkelte, og ta hensyn til deres forutsetninger, ønsker og behov.  Kontinuerlig kompetanseheving og plan blant personalet skal bidra til at vi står best mulig rustet til å møte den enkelt bruker ut fra sine premisser, og med sine utfordringer og behov.